Petter Aspdal Hansen

NTNU gjør i disse dager en undersøkelse av læringssysstemet sitt It’s learning. Jeg vil argumentere for at den er dårlig utformet og ikke vil gi de rette svarene.

It’s learning er kort sagt en plattform mellom studenter og NTNU som muliggjør toveis kommunikajon. Forelesere kan legge ut presentasjoner og studenter kan levere inn oppgaver. Du kan lese mer her. NTNU vil finne ut hva studenter synes om systemet og har laget en undersøkelse som du finner her.

Først som siste kan jeg avsløre at jeg hater It’s learning. Det er et prakteksempel av dårlig brukervennlighet og manglende vilje til innovasjon. It’s learning har liten innsikt i brukerens behov og falmer i blinde for å tilfredstille alle de enorme aktørene de har klart å pakke systemet på (Mange videregående skoler og universiteter i Norge bruker Itslearning).

Jeg har to hovedkritikker av undersøkelsen. For det første tar den ikke utgangspunkt i at vi lever i et informasjonssamfunn og for det andre skiller den ikke mellom Itslearning som system og forelesere som avsendere.

Forventer nettsystem

Ett av spørsmålene NTNU spør meg, er om «Bruk av It`s learning fører til at jeg får mer ut av undervisningen enn jeg ellers ville gjort». Men sammenlignet med hva? Er alternativet å distribuere informasjon gjennom lapper og tavler på skolen?

Som FaceBookTwitterndeBlogge-student krever jeg at informasjon er tilgjengelig gjennom Internett. Jeg tar det som en selvfølge at jeg kan levere oppgaver og se på forelesningsnotater fra der jeg er: Enten jeg er i langt til fjells for å gjøre intervjuer til en oppgave

….på trening…

….eller bare ute å koser meg…

…vil jeg ha tilgang til forlesningsnotater og undervisningsinfo. Det bør ikke lenger være et spørsmål om man skal satse på IKT for å forenkle undervisning, men hvordan man kan lage det beste løsningene.

Flere av spørsmålene i undersøkelsen avslører en holdning om at man er riktig så fornøyd med å kunne tilby studenene en «digital læringsplattform». I 1995 ville nok det vært rimelig imponerende, men man burde sette inn alle ressurser på å lage en god digital læringsplattform fremfor å spekulere på om man skal gå tilbake til stein, saks og papir.

Ja, og hva så

Slik jeg ser det vil undersøkelsen spørre meg om tre ting. Om senderen, om mediumet det overføres på og om meg som bruker.

Imidlertid blir alle disse tingene bakt inn i spørsmål som ikke gir meg mulighet på å svare på de enkelte elementene. Det gjør det vanskelig for NTNU å ta med seg tilbakemeldingene. Jeg skal ta med et eksempel formulert slik at NTNU kanskje vil sitte igjen med flere spørsmål enn svar.

Dette spørsmålet vil vite hvor ofte jeg finne ulike typer medieinhold. Men hvor interessant er det? Er det ikke mer intressant å vite:

- Legger senderen ut slik innhold?

- Skjønner jeg hvordan jeg skal åpne slikt innhold ?

- Og viktigst: Har jeg bruk for slik innhold?

Er årsaken til at jeg ikke finner spill på It’s learning fordi det ikke er lagt ut, fordi jeg ikke finner det eller fordi jeg rett og slett ikke har behov for spill? Da nytter det lite å vite at jeg ser spill veldig ofte.

Ingen andre

Jeg vil gjerne applaudere NTNU for å ta initiativ til en utredning om læringssystemene, men synes kanskje de bør sette hele universitetes spisskompetanse inn for lage en løsning som fungerer slik 2010-studenter forventer. Hallvard Trætteberg har på rektoratets blogg kommet med innspill på hvordan man kan tenke mer strategisk i utviklingen:

«For at vårt LMS skal kunne bli strategisk (altså et SIS) må en del ting på plass, både organisatorisk og teknisk:
- Vi må sørge for at alle kjenner funksjonene og prøver å ta det i bruk, der det er fornuftig. Å la være å bruke it’s learning skal kreve begrunnelse, ikke å bruke det. I dag brukes hverken gulrot eller pisk for å øke bruken av it’s learning.
- Det må stimuleres til utveksling av erfaringer og brukspraksis og utprøving av nye muligheter. På mitt institutt (IDI) snakkes det lite om vellykket bruk av it’s learning. Det fokuseres istedenfor på mangler som gir en ryggdekning for ikke å gi det en ordentlig sjanse.
- NTNU må (i større grad enn nå) kunne styre videreutvikling av systemet, f.eks. gjennom bedre avtaler med leverandør eller tilgang til koden. Noen virksomheter løser det ved å kjøpe leverandøren, og selv om det ikke er løsningen her, så illustrerer det viktigheten av å kunne styre utviklingen i ønsket retning. I dag må NTNU bare vente på at it’s learning finner det for godt å utvikle det vi ønsker og det er ingen mulighet for å få utvikling funksjonalitet som gir oss et strategisk fortrinn.
- NTNU må ha egenkompetanse på utvikling og ha åpne beslutningsprosesser rundt videreutvikling. Kompetansen må brukes for å støtte lokal innovasjon. Vi mangler et forum for å spre kunnskap (ut over kurs), diskutere idéer og evnen til å skape forandring.»

Jeg må nok slite med It’s learning gjennom resten av studietiden og kan trøste meg med at det ikke finnes noen andre gode alternativer i Norge. Endel høyskoler bruker Fronter som, sist jeg brukte det, var et tragisk kapittel med klikking frem og tilbake.

Frem til det skjer endringer kan du leke deg med GreaseMonkey scriptene som Altund har laget.